Tips til å skape dine hjertesmil...Kanskje det virker.

LEV LIVET, LA LIVET LEVE DEG FOR DET VENTER IKKE PÅ AT DU SKAL FÅ TID TIL DET, DET SKJER NÅ!

«Livet er en gnistrende lek i dypeste alvor»  
– Vigdis Garbarek

Jeg må si meg så hjertens enig i det.

Nei, det er ikke så enkelt fordi vi har så utrolig mange lover og regler som vi engang ikke er klar over, men som vi engang trengte for å leve opp til i det miljøet vi vokste opp i.

Samtidig som tiden har gått, så har vi laget en hel masse tilleggsparagrafer til disse lover og regler, ja, så går det som det så ofte må.

Vi må bruke masser av tid og krefter for å huske alt sammen og så blir vi slitne, trette, redde osv og livet begynner kun å bestå av å overleve.

Overleve hverdagen som består av hjem, jobb, barn, mann/kone, regninger, ja rett og slett å få kabalen til å gå opp og livsdrømmen du engang hadde svinner sakte hen.

Livsdrømmen som du ikke lenger tror du kan forene med det andre, fordi at du ikke lenger ser mulighetene men kun begrensningene.

Begrensningene som kommer av at du et eller annet sted i deg selv ikke tror du har det i deg lenger eller frykten for at du ikke lykkes likevel.

Frykten som ligger der som en usynlig sperre:

– frykten for å miste det du har…

– frykten for å miste kontroll…

– frykten for forandring…

– frykten for å ikke strekke til…

– frykten for ikke å bli godtatt…

– frykten for at det du gjør ikke er bra nok.

– frykten for… hva som enn er dine frykter.

Våg å være sårbar… ingen er av stein.

Jeg våget ikke å være sårbar så jeg har prøvd å være av stein, fordi jeg flere steder på veien lærte at det tryggeste var å ikke vise min sårbarhet, for da ble jeg ertet eller på andre måter vist at det ikke er akseptabelt.

Våg å vise hvor du står… stå på egne bein.

Jeg turte ikke vise hvor jeg sto eller hvem jeg var. Jeg lærte at det kun er tillat i modererte former og de formene bestemte ikke jeg. Jeg lærte å forme meg etter andres vilje slik at det ikke ble for mye bølger og at det hadde følger om jeg viste for mye av meg.

Sterk er den som ser seg om og velger veien selv.

Jeg så meg ikke så mye om og jeg valgte ikke hele veien selv, men det så nok slik ut. Det jeg gjorde var å velge et mønster som noen hadde laget for meg og jeg trodde det at det var mitt liv. 

Kanskje de som gjør deg vondt… er svakest likevel ?

© Hilde Aradia Holten ©